Min bok fra livet som en gang var, ja det var en gang, hva mere skal en si.Vi sjøfolk er jo den arbeids styrken ute i Nordsjøen som aldri blir nevnt i oljetingen til havs, men det er disse sjøfolka som virkelig får holde oljevirksomheten i gang der ute i all slags vær i orkan og i stille.
Disse sjøfolka er livsnerven eller la meg si det slik, det er navlestrengen til oljeiventyret i Norge.
Dette er arbeidere som har fått minst omtale i media og andre plasser, de kjemper seg frem og tilbake til oljeinstalasonene om været er aldri så galt, platformer og menneskene der ute må jo ha mat, vann, drivstoff og reservedeler og annet utstyr som borreutstyr alt frakter disse sjømenn ut til de pene klagende oljearbeiderne, de som aldri blir fornøyde. Nei de skaulle hatt en periode på disse fartøyene så skulle vi sett hva de da sa om sitt oget ståsted og jobb på platform. De ha senger som står i ro, men hva har en sjømann, en køy som beveger seg opp og ned i over 20 meters bølge, ja køyen den følger ogs med på galoppen til bølgene der de stanger seg til og fra oljefeltene med bølgene rett i mot så køya rister, det er som køya ikke vil ha noen personer oppi, ja en føler køya vil kaste personene ut av køya til tider.
Og så klager oljearbeiderne, nei de har det som plommen i egget og ikke er de 4 til fem uker ute om gangen heller som sjømannen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar