Portugal
Reisen til Portugal, Douro. Europas beste vin distrikt, Portvinenes vugge.
Reisebrev fra Douro i Portugal
Elven Dro som slynger seg opp mellom åsryggene. Foto B.H. Kvilhaug
330 mil fra Norge, Bryne via Kristiansand, Hirtshals, Så er vi på hovedveien gjennom Europa før vi krysser grensen til Portugal i nord mot Porto på vei nr. 52 og så inn på motorvei A 24.
Ja, skulle tro det var en reise som tok evigheter, nei selv turen gjennom Paris er det ikke til å frykte.
Stol ikke blindt på GPSèn hun i den boksen maser vel mye på det tøffeste gjennom Paris men det må til når en ligger i ca 80 km på seks felts vei og må holde på å skifte fil i ett kjør for å komme på rett vei når trafikken et tett, men det tar ca ¾ time å passere Paris.
En anbefaling er, kjør gjennom Paris mitt på dagen eller sent på kvelden eller natten, for da er trafikken rolig, er en urolig for stortrafikken er dette til å anbefale.
Ja, etter å ha lagt bak seg Norge så glemmer en fort det Norske veinettet, da er de europeiske veiene klar til å kunne brukes, så går unna i 120 kmt også.
Ja da glemmer en lett Europaveien E 39 i Norge Sandnes/Kristiansand uten veiskuldre, mørk asfalt, krappe svinger bergnabber som nesten stikker ut i veibanen og tuneller som knapt to bobiler kan møte hverandre i 80 km. Da er centimeterne få ang klaring på alle sider.
Dette er andre turen til Portugal, først da vi kom hjem sist så en hvor dårlige Norske veier, de er en skam spør du meg for det er ikke mangel på penger, var det noen som sa EU standard?
Og en må for all del ikke glemme nyferja Super Speed 1 Det er en lyst å krysse Skagrakk på litt over 3 timer, en får knapt nok tid til å nyte en god middag og å handle ombord før en legger til kai i Danmark.
Vel, når først Tyskland er nådd der fri fart er lov, brukes det også vett i trafikken og milene ruller lett og fort.
En klarer godt å nå Portugal med 2 overnattinger i bilen eller på hotell med litt stahet og godt mot og med lengsel mot målet som er satt for turen og med korte stopp for å strekke på ben og armer.
Men nok om det, vi skulle til Port vinens vugge Douro i Portugal og byene Castro Daire, Lamego, Villa Real, Regua.
Regua med motorveien A24 som krysse Portugal på langs her med høybro over elven Douro
Sandemann Portvinens grunnlegger et monument i Regua der Portinens vugge er.
Douro distriktet er vernet av UNESCO og er så eksotisk og vakkert landskap at det kun må oppleves.Fra en kjører i land i Danmark er det motorvei nesten helt frem, med kun noen mil ved grensepasseringen mellom Spania og Portugal det ikke er motorvei. Og i hele Europa er det ikke snakk om å legge motorveien opp og ned i den minste dal, nei her krysses dalførene med gigantiske bruer ja selv i over tusen meters høyde lages det bruer.
Ja hvor er grensene i mellom landene i Europa, er en heldig så oppdager en at fargene på vei skiltene skifter farge og at det står et EU flagg pluss landets flagg og blafrer i vinden.
Bompengene i Frankrike, de er tøffe men til gjengjeld så går det rett frem gjennom hele landet, om det kostet 49€ den ene plasseringen og 23€ (før og etter Paris) på neste med bil med henger, 29€ og 19€ kun bil.
Portugal er jo å regne for et mindre rikt land, men veier byges det for fremtiden og ikke i ettertid, de er fremsynte og bygger veier for den kommende trafikk og de venter ikke til trafikk korken kommer.
Douro området er jo det området som grenser til elven Douro som slynger seg frem fra havnebyen Porto til langt inn i Spania, men det her i Portugal de gigantiske vindruerankene slynger seg opp etter åssidene mil etter mil.
Vinranker så langt øyet kan se, og her går drue plantene over i høstens farger.
Og i oktober da innhøstingen av vindruene pågår er vindrue plantene i alle høstens farger, et fargespill uten sidestykke sammen med mandel og Oliven tre.
For å komme kort inn på vin kulturen i Portugal vil jeg si den er mye sterkere i folket her enn den er i hvilket som helst annet land i Europa.
Her er det festivitas ved alle vindruedyrkings tidene, selv da drue plantene beskjæres og gjøres klar for en ny sesong. Sang og musikk en del av arbeidet også for å holde mot og humør oppe og også å se frem til neste festivitas og neste økt.
Douro distriktet kan bli neste turist mål for Nordmenn får vi håpe, for å slippe taket på strand livet, så er dette reisemålet for opplevelser.
Her i Douro finnes et stort utvalg av viner, og prisen ligger på 16,- til 29,- for ei flaske.
Her nede i Portugal, Portvin distriktet ligger byene Resende, Peso Da Regua og Lamgo som ligger like ved elven Douro som renner ut i havnebyen Porto.
Douro der den slynger seg gjennom Porto
Videre slynger Douro seg videre innover i fruktbare vin landskapet og opp gjennom sluser som løfter cruise båtene opp til 35 meter i et løft.Slusene på Elven Douro over og under slusen, løftehøyde 35 meter.
Regua Stasjon. Noen ganger går damplokomotivet i spesielle anledninger med turister.
Her går tog banen og langs elvebredden Fra Porto nesten til Spania som i seg selv er en turist attraksjon og, om en ønsker den opplevelsen.
Togsettene som går langs Douro blir kjørt av diesel drevet tog , de girer og stønner seg frem mil etter mil langs Douro.
Men det er videre fra Regua, turen med toget er den mest ettertraktede strekningen som ender ved byen eller tettstedet Pocinho.
Og nå venter bare det Portugisiske samfunn på at turistene skal komme og oppdage deres vakre innland og ikke bare Algarve kysten i syd. Portugal er mye mer enn som så.
Vi vil at folk skal få oppdage Portugal på en ny måte.
Den Portugisiske kulturen og den hjertevarmen som er hos dette folket, er sterk. Sang, mat vin og kultur som står meget sterkt i deres hjerter, er det som vi vil dele med andre Nordmenn.
Ofte møter en kyr som trekkdyr med kjerre etter seg der bonden går først med en liten pinne som eneste redskap til å styre dem med.
Her er vintønner og mais skur for tørking av maisen etter den er høstet (suvinir utgaver.)
For oppbevaring og tørking av mais på denne måten holdes fortsatt i hevd av bøndene. I slike tørkeskur ligger maisen i et år før den er klar til å males til mel på gamle møllesteiner etter alle kunstens regler.
Det og få møte det Portugisiske folket på en slik måte er unikt, møte dem mens de gjeter sine sauer på små marker.
Ja om en vil se hvordan bøndene levde for 50 til 70 år siden, så ta og kjør hit ned så får en oppleve nåtiden og fortiden på en gang. Det anbefales å oppleve sjarmen og landsbyidyllen mens den ennå er der.
La det ikke bli for sent for snart innhentes den nyere tiden også småbøndene.
Det satses virkelig på alternativ energi så det virkelig kan ses og det med det blotte øye.
Når en er ute og kjører bil ser en enormet mye vindmøller som det er en virkelige store dimensjonene på, vindmøllene over Moura Morta.
Kulturminnene er mange de er unike og står bare og venter på dere, som her, en enorm borg ved Meda. Og når en går her er det som en hører hestehovene trampe mot bakken.
Så er det språket da, som er vel den vanskeligste nøtten å knekke for en Nordboer.
Her er det snakk om grammatikk på høyt plan, det er ikke rart at Portugisiske er ment for å være et av de vanskeligste språk å lære.
Så er det da den beryktede maten som sies inneholder mye hvitløk men det merkes knapt.
Så kommer det litt rødvin og hvitvin på bordet så blir det hele en eksotisk blanding av alt, men det merkes kun på de trengendes hjerterom dagen etter. Velkommen til Portugal!
Jeg vil også ta med e post adressen til leder i Caravan klubben i Porto: Alberto Brochaldo
a.brochaldo@sapo.pt
Hilsen Bjørn Halvor
Alt for få nordmenn har fått oppleve innlandet i Portugal.
SvarSlett