Dette er morgendagens drivstoff til å lage energi av.
Håper noen tar tråden videre.
Thorium er et sølvhvitt radioaktivt metall som tilhører aktinoidene.
Helt rent thorium er mykt og formbart, og kan kaldvalses. Det beholder
overflateglansen i opptil flere måneder, men ved kontakt med oksygen
dannes thoriumdioksid og overflaten blir gradvis grå, så svart. Thorium angripes langsomt av vann, og løses langsomt opp av fortynnede syrer (flussyre, salpetersyre og svovelsyre) og konsentrerte syrer (saltsyre og fosforsyre). I varm salpetersyre og kongevann løses det raskt opp. Thorium brenner i luft med en hvit lysende flamme.
Thoriumdioksid (ThO2) har et av de høyeste kokepunktene (3300°C) blant oksidene.
Isotoper [rediger]
Thorium har ingen stabile isotoper. Naturlig forekommende thorium
består utelukkende av den ustabile (og dermed radioaktive) isotopen 232Th med halveringstid 1,405 × 1010 år. I tillegg er 29 kunstig fremstilte isotoper kjent. De mest stabile av disse er 230Th med halveringstid 75 380 år, 229Th med halveringstid 7 340 år, 228Th med halveringstid 1,9116 år, 234Th med halveringstid 24,10 døgn, 227Th med halveringstid 18,72 døgn, og 231Th
med halveringstid 25,52 timer. Alle de resterende isotopene har
halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 10
minutter.[1]
Atomvekten til thoriumisotopene varierer mellom 212 u (212Th) og 236 u (236Th).
CAS-nummer: 7440-29-1
Forekomst [rediger]
Thoriumreservene i verden er beregnet til (i tonn):
360 000 i India
300 000 i Australia
170 000 i Norge
160 000 i USA
100 000 i Canada
35 000 i Sør-Afrika
16 000 i Brasil
95 000 tonn i andre land.
Og disse forekomstene i Norge ligger i sør Norge og verden har brennstoff i noen hundreder av år inn i fremtiden av dette stoffet som kan brukes til brennsel av kraftverk noen nulde lik atomkraftver i dag.
vis mindre
Håper noen tar tråden videre.
Thorium er et sølvhvitt radioaktivt metall som tilhører aktinoidene.
Helt rent thorium er mykt og formbart, og kan kaldvalses. Det beholder
overflateglansen i opptil flere måneder, men ved kontakt med oksygen
dannes thoriumdioksid og overflaten blir gradvis grå, så svart. Thorium angripes langsomt av vann, og løses langsomt opp av fortynnede syrer (flussyre, salpetersyre og svovelsyre) og konsentrerte syrer (saltsyre og fosforsyre). I varm salpetersyre og kongevann løses det raskt opp. Thorium brenner i luft med en hvit lysende flamme.
Thoriumdioksid (ThO2) har et av de høyeste kokepunktene (3300°C) blant oksidene.
Isotoper [rediger]
Thorium har ingen stabile isotoper. Naturlig forekommende thorium
består utelukkende av den ustabile (og dermed radioaktive) isotopen 232Th med halveringstid 1,405 × 1010 år. I tillegg er 29 kunstig fremstilte isotoper kjent. De mest stabile av disse er 230Th med halveringstid 75 380 år, 229Th med halveringstid 7 340 år, 228Th med halveringstid 1,9116 år, 234Th med halveringstid 24,10 døgn, 227Th med halveringstid 18,72 døgn, og 231Th
med halveringstid 25,52 timer. Alle de resterende isotopene har
halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 10
minutter.[1]
Atomvekten til thoriumisotopene varierer mellom 212 u (212Th) og 236 u (236Th).
CAS-nummer: 7440-29-1
Forekomst [rediger]
Thoriumreservene i verden er beregnet til (i tonn):
360 000 i India
300 000 i Australia
170 000 i Norge
160 000 i USA
100 000 i Canada
35 000 i Sør-Afrika
16 000 i Brasil
95 000 tonn i andre land.
Og disse forekomstene i Norge ligger i sør Norge og verden har brennstoff i noen hundreder av år inn i fremtiden av dette stoffet som kan brukes til brennsel av kraftverk noen nulde lik atomkraftver i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar