Kystpartiet, destrkts Norge, bompenger, veier, avgifter, arveavgifter, sykehus, gamlehjem, eldre, syke, hendicapede, nakkeskadde, gratis ferjer på alle fylkes og riksvei ferjer, mindre byrokrati, vekk med den nye strandsoneloven, lov å bygge på egen tomt uten innvendinger av kommune og stat til en hvis gard, en byggetillatelse skal vare i minst 25 år, uten å måtte søke på nytt. ja dette er noe av det jeg er opptatt av inklusiv ferjefritt Vestland uten undersjøiske tuneller.
tirsdag 16. oktober 2012
Den Norgke Regjerings sanne ansikt.
Dette til ettetanke og et tankekors til valget i 2013. Jeg måtte bare ta dette bildet med, det var for godt til ikke å bli lest av allverdens folk.
Den Norske regjering driter i miljøet bare de får inn avgifter så er alt ok.
Den Norske regjering driter i miljøet bare de får inn avgifter så er alt ok og når det sette avgifter på miljødrivstoff som hadde løst all forurensning fra dieselmotorer og biler, men da taper Staten penger og derfor ville Jens Stoltenberg ikke lillate ny miljødrivstoff, hvor er miljøprofilen til Regjeringen, den er uteblidt.
Regjeringen driter i miljøet, bare de får inn avgifter så som bompenger. Går dette ikke opp for folk snart. Alle er nesten inndoktinert med bompenge syken. Bompengesyken / infuensaen som herjer blandt politikkerne er livsfarlig for bilister når vi ikke får tilbake avgifter som er tenkt og ment som avgifter som skulle brukes til veier i Norge, og på toppen har Norge Europas dårligste veistandartd, Europaveimerking som FN systemet vil forby Norge å bruke for våre såkalte Europaveier holder ikke mål til å være Europaveien som er så smale at to biler mange plasser ikke kan passere hverandre. Så sier regjeringen til neste års Statsbudsjett at de skal ha tidenes veisatsing, de satser mindre enn de får inn i bompenger, kan noen forstå regjeringens og Jens sin uttalese om veisatsing i Norge, sosialistisk tenkemåte, beklager mine sterke uttrykk. Så på toppen låner Norge Tyskland og resten av Europa penger fra Det Norske oljefond til 1,5% mens vi Nordmenn må betale 5,5% som Norge låner til bomselskapene som overtar utgiftene etter at veiene er bygget i Norge, ja vi betaler blodpris i bompenger og billaterte avgifter.
Regjeringen driter i miljøet, bare de får inn avgifter så som bompenger. Går dette ikke opp for folk snart. Alle er nesten inndoktinert med bompenge syken. Bompengesyken / infuensaen som herjer blandt politikkerne er livsfarlig for bilister når vi ikke får tilbake avgifter som er tenkt og ment som avgifter som skulle brukes til veier i Norge, og på toppen har Norge Europas dårligste veistandartd, Europaveimerking som FN systemet vil forby Norge å bruke for våre såkalte Europaveier holder ikke mål til å være Europaveien som er så smale at to biler mange plasser ikke kan passere hverandre. Så sier regjeringen til neste års Statsbudsjett at de skal ha tidenes veisatsing, de satser mindre enn de får inn i bompenger, kan noen forstå regjeringens og Jens sin uttalese om veisatsing i Norge, sosialistisk tenkemåte, beklager mine sterke uttrykk. Så på toppen låner Norge Tyskland og resten av Europa penger fra Det Norske oljefond til 1,5% mens vi Nordmenn må betale 5,5% som Norge låner til bomselskapene som overtar utgiftene etter at veiene er bygget i Norge, ja vi betaler blodpris i bompenger og billaterte avgifter.
EU, EØS, Shjengen, trenger Norge disse kontraktene med EU.
Bjørn Halvor Enciso Kvilhaug · Toppkommentator · Rogaland, Sandnes/ Hordaland, Bømlo.
Hvorfor kan ikke Norge ha et godt forhold til Europa uten denne EØS kontrakten og Shjengen kontrakten. Står det ikke i Den Norske lov at Norge skal være et selvstendig Rike ??? Det er ikke EØS kontrakten som Norge har med EU, den går fulstendig i en annen rettning enn et selvstendig Rke. Går det ikke ann å få en fullverdig handelskontrakt med EU og resten av verden uten en slik EØS kontrakt hvor EU vil tre ned over våre hoder all verdens lover som ikke passer inn i vårt land og klima og geografiske beliggendhet for det er det som gjør Norge til det andreledes landet vi er. Og nå vil de styre sikkerheten ute i Nordsjøen også, de gir seg ikke før Norge et tatt, de klarte det nesten i førtiårene. Greit jeg er nok litt eller mye konservativ og gammeldags, men hvorfor er da 74,4% av den Norske befolkning mot EU, jo for allt EU presser på Norge passer desverre ikke inn i vårt samfunn. Ja jeg er en motstander av EU på grunn av dette. Jeg er også for et åpnere og friere samfunn angående mange ting som innvandring ok med streng innvandring men disse lovene går for langt de skiller familier bokstavelig talt. Familiegjenforeninger er ok når en er kommet til Norge så skulle det ikke være noe problem for resten av søskenflokken å komme selv om de er over 18 år.
søndag 14. oktober 2012
Galne statsledere, eller bare rykter?
Slippe olje ut i Gulfen i Mittøsten, løgn eller sanne rykter fra troverdige informanter og kilder, kan vi stole på at denne info er riktig, hvem vil stå god for den før vestlige styresmakter går til krig for slike påstander.
Hvem er egentlig farligst av disse presidenter og statsledere. Saddam Husein, Gadaffi eller Irans president, eller er dette falske rykter som spres som sperm i dataverden for å skape frykt og problemer og igle opp til krigskonflikter. Noen må jo plukke opp disse meldingene som sprer frykt, og hvem er avsenderen til disse meldingene. Er det bare løse rykter for å skape konflikter for opprustningens del? Jeg tenker tilbake på Innvasjonen i Alfganistan, Lybya, er alt et spill for galeriet og verden, kommer alt fra fortrolige og sanne kilder, ja lurer noen ganger på dette.
Hvem er egentlig farligst av disse presidenter og statsledere. Saddam Husein, Gadaffi eller Irans president, eller er dette falske rykter som spres som sperm i dataverden for å skape frykt og problemer og igle opp til krigskonflikter. Noen må jo plukke opp disse meldingene som sprer frykt, og hvem er avsenderen til disse meldingene. Er det bare løse rykter for å skape konflikter for opprustningens del? Jeg tenker tilbake på Innvasjonen i Alfganistan, Lybya, er alt et spill for galeriet og verden, kommer alt fra fortrolige og sanne kilder, ja lurer noen ganger på dette.
SOLTENBERGREGJERINGEN ER I FERD MED OG STYRE NORGE I GRØFTA.
Takk ja jeg vil dele dette med hele verden.
Fakta er fakta: SOLTENBERGREGJERINGEN ER I FERD MED OG STYRE NORGE I GRØFTA.
Offentlighetsnorge er i ferd med og bli en skam, alle rapporter tyder på det.
Det er ikke en dag, det ikke kommer noe nytt fram.
.Sykehussektoren er har blitt en tragedie for både pasienter og de som jobber der.
Ventelister blir triskset med og store pasient-rettigheter blir oversett. Unge mennesker blir oversett, i alt venter 130000 på psykisk hjelp, flere tar sitt eget liv, fordi det ikke er hjelp og få.
Mange av disse kommer under Nav, som har blitt et styringsverktøy for regjeringen, istendfor et sikkerhetsnett for befolkningen. Syke mennesker blir tatt i fra tidligere rettigheter, de får ikke bare sykdommen og stri med, men mange får store økonomiske problemer i tillegg.
Vi har et politi og rettssystem som har mistet tiliten i det norske folk. De er innefektive og beredskapen og din og min sikkerhet, blir ikke i varetatt.
Mange kommuner sliter så mye med økonomien, at sykehjemsplasser blir nedlagt, istedenfor og rustes opp. Mange har ikke nok barnehageplasser.
Infrastruktur forfaller, istendenfor og bli rustet opp. Fordeling av midler er tvilsomme, der partitilhørighet og vennetjenester er blitt en prioritert for og få tilskudd.
Offentlig sektor fungerer ikke, mangel på et godt utbygd IT system, gjør at de ikke kan kommunisere med hverandre. For ikke og snakke om store mangler på kvalifikasjoner.
HVEM HAR HOVEDANSVARET: Regjeringen Stoltenberg, de har styrt Norge de siste syv år.
De og ingen andre har styrt oss inn i denne ukulturen.
Det er ingen grunn til og stemme rød-grønt ved neste valg, gjør du det er også du medskyldig.
Aldri før har vårt land hatt behov for en ny regjering, mer enn i dag.
Norge er rikt, men prioriteringen er feil, stem borgelig ved neste valg. Og ikke la deg lure med de statsråderskiftene som er gjort. Bli du også med og si morna til Jens og sosial-diktaturet for godt.
Det er ikke en dag, det ikke kommer noe nytt fram.
.Sykehussektoren er har blitt en tragedie for både pasienter og de som jobber der.
Ventelister blir triskset med og store pasient-rettigheter blir oversett. Unge mennesker blir oversett, i alt venter 130000 på psykisk hjelp, flere tar sitt eget liv, fordi det ikke er hjelp og få.
Mange av disse kommer under Nav, som har blitt et styringsverktøy for regjeringen, istendfor et sikkerhetsnett for befolkningen. Syke mennesker blir tatt i fra tidligere rettigheter, de får ikke bare sykdommen og stri med, men mange får store økonomiske problemer i tillegg.
Vi har et politi og rettssystem som har mistet tiliten i det norske folk. De er innefektive og beredskapen og din og min sikkerhet, blir ikke i varetatt.
Mange kommuner sliter så mye med økonomien, at sykehjemsplasser blir nedlagt, istedenfor og rustes opp. Mange har ikke nok barnehageplasser.
Infrastruktur forfaller, istendenfor og bli rustet opp. Fordeling av midler er tvilsomme, der partitilhørighet og vennetjenester er blitt en prioritert for og få tilskudd.
Offentlig sektor fungerer ikke, mangel på et godt utbygd IT system, gjør at de ikke kan kommunisere med hverandre. For ikke og snakke om store mangler på kvalifikasjoner.
HVEM HAR HOVEDANSVARET: Regjeringen Stoltenberg, de har styrt Norge de siste syv år.
De og ingen andre har styrt oss inn i denne ukulturen.
Det er ingen grunn til og stemme rød-grønt ved neste valg, gjør du det er også du medskyldig.
Aldri før har vårt land hatt behov for en ny regjering, mer enn i dag.
Norge er rikt, men prioriteringen er feil, stem borgelig ved neste valg. Og ikke la deg lure med de statsråderskiftene som er gjort. Bli du også med og si morna til Jens og sosial-diktaturet for godt.
Personskatten Fra Stavanger Aftenblad. Lørdagsintervjuet: På same grein Viss statsbudsjettet er DNA-profilen vår, korleis ser me då ut?
Lørdagsintervjuet:
På same grein
Oppdatert:
- Det som slår ein når statsbudsjettet blir lagt fram, er kor stor
konsensus det er om det, seier Ola Kvaløy, professor i økonomi ved
Universitetet i Stavanger.
- Opposisjonen blir mindre og mindre opposisjon, og mindre og mindre sjokkerte. Me har alle blitt så vant til å tenkja som dette, samfunnet vårt skal ha høge skattar, me skal ha høg velferd. Alle politikarane er også einige om det. Som når Høgre seier at dei ikkje har andre mål, bare andre løysningar, då blir det nesten klamt.
Det kan vera at me blir oppfatta som litt snusfornuftige
- Skal ein snakka om DNA-profil, må jo det vera den bestandige delen av oss, det som er arv, meir enn miljø. All rikdommen vår gjer oss konserverande. Ingen store strukturendringar pressar seg fram. Me treng ikkje endra på nokon ting i måten me har organisert oss på. Det første eg fekk spørsmål om då eg var i USA, var kvifor me i det heile tatt betaler skatt, når staten er så rik? Og kvifor skattenivået er så høgt?
- Eg må innrømma at eg nesten blir litt opprørt over dei spørsmåla. Det er klart det er ei god løysning at me alle betaler inn til fellesskapet, for så å dela ut igjen på rimeleg vis, er min første tanke. Har dette blitt ein så stor del av meg at eg ikkje er i stand til å sjå andre løysningar som noko anna enn mindre verd og etisk dårlegare?
- Me er alle innanfor den sosialdemokratiske tenkemåten. Eg såg mykje på tv-kanalen Fox i USA. Det er ein heilt annan måte å forstå verkelegheita på. "Spread the wealth around," seier amerikanarane, og meiner det nedsetjande. Me snakkar om utjamning og fordeling som ein god og riktig ting. Me er sosialiserte til det. Eg trur også at høg grad av likskap er bra, også for produktiviteten. I Norge er ein så einige om desse prinsippa at ein kunne plassert heile den politiske tenkinga i alle parti på den same, vesle greina innanfor Demokratane i USA.
- Det er bekymringsverdig. Men me har høg sysselsetjing, ein større del av folket er inne i arbeidsmarknaden enn i dei fleste andre land. Det betyr at meir sårbare grupper er i arbeid, og dei kan lettare hamna på trygd. Men klart, utan olja hadde ikkje dette vore berekraftig. Det vil nok tvinga seg fram reformer her. Verst er det at så mange unge er uføretrygda.
- Men likevel kjem ikkje høgresida med nokon radikale, politiske forslag for å tvinga fram endringar her?
Høgresida torer ikkje
- Nei. Høgresida torer ikkje. Dei taper bare veljarar på det.
- Betyr det at endringar her vil koma med så små steg at ein ikkje har sjangs til å få snudd dette på årevis?
- Det spørst kva høgresida gjer dersom dei får regjeringsmakt. Etter at Bush kom til makta i 2000, snakka ein om "The shocking conservative". Han la seg nemleg mykje lenger til høgre i politikken enn han hadde gjort i valkampen. Slik prøvde han også å flytta veljarmassen, så dei ved neste val ville liggja lenger til høgre. Det kan vera at høgresida vil gjera det her heime også. Men eg trur ikkje det. Det kan i så fall bare skje dersom me får ei rein Høgre/Frp-regjering.
- Kva er det snodigaste ved statsbudsjettet vårt?
- Det er nok at me har eit såpass høgt skattenivå når me har den oljeformuen. Særleg sett med amerikanske auge. Men historisk har ikkje nødvendigvis land med store naturressursar hatt så god utvikling. Ein kan sjå på land i Afrika, for eksempel, der ting som utbreidd korrupsjon har hindra ønska utvikling. Denne såkalla ressursfella kan ein dempa ved eit høgt skattenivå. Får du eit for lågt skattenivå, følgjer ikkje veljarane lenger årvakent med. Med eit relativt høgt skattenivå er me mykje meir opptatte av korleis pengane blir forvalta. Det verkar skjerpande og disiplinerande på den politiske eliten. Elles kan ein anten bli imponert, eller stussa over at me er så forsiktige i pengebruken. Kvifor investerer me ikkje meir innanriks, kvifor deler me ikkje ut pengane? Det er noko paternalistisk over det - ein trur pengane ville gå tapt dersom veljarane sjølv fekk styra dei.
- Ein tenkjer jo at me må spara til framtid og pensjon. Det var meininga oljepengane skulle brukast til å styrkja vekstevna vår. Ved å investera meir i infrastruktur, utdanning og forsking. Det har ein i mindre grad gjort, meir pengar enn ein hadde tenkt seg, har gått til forbruk. Ein har basert seg på ei avkastning på investeringane i utlandet på 4 prosent. Går denne ned over tid, og investeringar innanlands er meir lønnsame, er det gode argument for å investera meir i eige land, for eksempel i infrastruktur. Men saman med det høge forbruket kan det føra til så stort press på økonomien at me ikkje kan gjera det. Det er synd.
Meir pengar enn ein hadde tenkt seg, har gått til forbruk
- Finst det politisk vilje til å få ned forbruket for heller å kunna investera meir?
- Å ta vekk ting er vanskelege. Kanskje eit regjeringsskifte vil røska opp litt. Eg trur ikkje det er eit ønskje om skattelette som gjer at dei rød-grønne slit. Eg trur folk er litt lei, dei ønskjer eit skifte. I perspektiv trur eg Stoltenberg vil få honnør for å ha halde tunga beint i munnen, og ikkje gjort nokon store sprell. Og kanskje kritikk for at ein ikkje våga å gjera store strukturelle endringar, eller store investeringar for framtida. Sett innanfrå framstår nok budsjettet profillaust, sjølv om ein kanskje snakkar om ei viss samferdselssatsing.
- "Ei viss samferdselssatsing" – eg kan ikkje seia at det gjer meg overstadig engasjert og begeistra, akkurat. Korleis ser statsbudsjettet ut dersom me drar litt nærmare, og ser det frå Tyskland og Danmark? Tollsatsane på ost og kjøt, for eksempel?
- Det er klart dei opplever det provoserande at me aukar tollsatsane, i landet som badar i mjølk og honning. Hadde me hatt dårlegare råd, hadde det også blitt eit heilt anna press både på landbrukspolitikken, distriktspolitikken og kommunestrukturen.
Mange kunne nok ønskt seg eit meir spennande samfunn
- Av dei meir dekadente tinga. Veldig lukrativt. Ei form for luksus me har tatt oss.
- Elin Ørjasæter lurte på kva far skal med fjorten vekers permisjon, han som verken skal amma eller henta seg inn igjen etter ein fødsel?
- Det er jo eit tema med mange sider dette, det er blant anna eit likestillingsspørsmål. Men at dei fjorten dagane som far nå fekk, blir lagt til permisjonen slik at den aukar, det er drygt. Me har hatt ei enorm velstandsutvikling, sidan 1997 har me hatt ei reallønnsauke på femti prosent. Og nå merkar me at me er rike. Me får ei kjensle av det når me reiser utanlands. For ein del år sidan etterlyste Frp stadig kor pengane blei av, kvifor me ikkje såg dei nokon stad. Nå trur eg me ser dei. Me har den vesle forskjellen, Danmark og Sverige har det dei treng, me kan ta ut luksusen. Foreldrepermisjonen er veldig synleg. Det er ikkje eit rop om meir permisjon lenger, folk syns nok det er luksus.
- Me kan nok fort bli oppfatta som sjølvfornøgde. Og sjølv om me bruker pengar på all verdas gode formål, kan det og vera at me blir oppfatta som litt snusfornuftige. Me smører liksom tynt utover til alle samtidig som dei kloke stemmene konkurrerer i å fortelja oss kor viktig det er å spara for framtida. Dette gjeld også Stoltenberg som ikkje kan få gjentatt mange nok gonger at me ikkje må ta det for gitt at me har så god råd. At det er arbeid me lever av, meir enn olja.
Me smører liksom tynt utover til alle
- Særleg innovative kan me neppe bli oppfatta som – det er ikkje oss dei andre set sin lit til når nytenking må til?
- Det trur eg du har rett i, og mange kunne nok ønskt seg eit meir spennande samfunn. For å få det til kunne me kanskje bli litt dristigare og meir liberale i innvandringspolitikken.
- Men eg trur likevel ikkje me er så interesserte i det som skapar friksjon?
- Nei. Men me prøver oss jo med eit såkalla kulturløft. Samtidig kan me ikkje bevilga oss til Seattle Rock eller Punk. Kanskje kunne me likevel ta litt større politisk risiko. Ta litt større grep. Me har blitt veldig konservative og konsensusprega.
- Opposisjonen blir mindre og mindre opposisjon, og mindre og mindre sjokkerte. Me har alle blitt så vant til å tenkja som dette, samfunnet vårt skal ha høge skattar, me skal ha høg velferd. Alle politikarane er også einige om det. Som når Høgre seier at dei ikkje har andre mål, bare andre løysningar, då blir det nesten klamt.
Det kan vera at me blir oppfatta som litt snusfornuftige
Skatten vår
- Viss ein ser det norske statsbudsjettet frå USA, for eksempel, korleis ser det ut, kva er DNA-profilen vår?- Skal ein snakka om DNA-profil, må jo det vera den bestandige delen av oss, det som er arv, meir enn miljø. All rikdommen vår gjer oss konserverande. Ingen store strukturendringar pressar seg fram. Me treng ikkje endra på nokon ting i måten me har organisert oss på. Det første eg fekk spørsmål om då eg var i USA, var kvifor me i det heile tatt betaler skatt, når staten er så rik? Og kvifor skattenivået er så høgt?
- Eg må innrømma at eg nesten blir litt opprørt over dei spørsmåla. Det er klart det er ei god løysning at me alle betaler inn til fellesskapet, for så å dela ut igjen på rimeleg vis, er min første tanke. Har dette blitt ein så stor del av meg at eg ikkje er i stand til å sjå andre løysningar som noko anna enn mindre verd og etisk dårlegare?
- Me er alle innanfor den sosialdemokratiske tenkemåten. Eg såg mykje på tv-kanalen Fox i USA. Det er ein heilt annan måte å forstå verkelegheita på. "Spread the wealth around," seier amerikanarane, og meiner det nedsetjande. Me snakkar om utjamning og fordeling som ein god og riktig ting. Me er sosialiserte til det. Eg trur også at høg grad av likskap er bra, også for produktiviteten. I Norge er ein så einige om desse prinsippa at ein kunne plassert heile den politiske tenkinga i alle parti på den same, vesle greina innanfor Demokratane i USA.
Mange på trygd
- Samtidig er omtrent 20 prosent av arbeidsstokken vår på trygd. Kva fortel det?- Det er bekymringsverdig. Men me har høg sysselsetjing, ein større del av folket er inne i arbeidsmarknaden enn i dei fleste andre land. Det betyr at meir sårbare grupper er i arbeid, og dei kan lettare hamna på trygd. Men klart, utan olja hadde ikkje dette vore berekraftig. Det vil nok tvinga seg fram reformer her. Verst er det at så mange unge er uføretrygda.
- Men likevel kjem ikkje høgresida med nokon radikale, politiske forslag for å tvinga fram endringar her?
Høgresida torer ikkje
- Nei. Høgresida torer ikkje. Dei taper bare veljarar på det.
- Betyr det at endringar her vil koma med så små steg at ein ikkje har sjangs til å få snudd dette på årevis?
- Det spørst kva høgresida gjer dersom dei får regjeringsmakt. Etter at Bush kom til makta i 2000, snakka ein om "The shocking conservative". Han la seg nemleg mykje lenger til høgre i politikken enn han hadde gjort i valkampen. Slik prøvde han også å flytta veljarmassen, så dei ved neste val ville liggja lenger til høgre. Det kan vera at høgresida vil gjera det her heime også. Men eg trur ikkje det. Det kan i så fall bare skje dersom me får ei rein Høgre/Frp-regjering.
- Kva er det snodigaste ved statsbudsjettet vårt?
- Det er nok at me har eit såpass høgt skattenivå når me har den oljeformuen. Særleg sett med amerikanske auge. Men historisk har ikkje nødvendigvis land med store naturressursar hatt så god utvikling. Ein kan sjå på land i Afrika, for eksempel, der ting som utbreidd korrupsjon har hindra ønska utvikling. Denne såkalla ressursfella kan ein dempa ved eit høgt skattenivå. Får du eit for lågt skattenivå, følgjer ikkje veljarane lenger årvakent med. Med eit relativt høgt skattenivå er me mykje meir opptatte av korleis pengane blir forvalta. Det verkar skjerpande og disiplinerande på den politiske eliten. Elles kan ein anten bli imponert, eller stussa over at me er så forsiktige i pengebruken. Kvifor investerer me ikkje meir innanriks, kvifor deler me ikkje ut pengane? Det er noko paternalistisk over det - ein trur pengane ville gå tapt dersom veljarane sjølv fekk styra dei.
Sparing for framtida?
- Men er sparing i eit utanlandsk fond den absolutt beste måten å sikra framtida på? Det verkar litt gammaldags? Kva med heller å investera i infrastruktur storbyane i mellom, eller i teknologi, forsking og utdanning som i framtida kan gi oss andre inntekter enn dei oljebaserte?- Ein tenkjer jo at me må spara til framtid og pensjon. Det var meininga oljepengane skulle brukast til å styrkja vekstevna vår. Ved å investera meir i infrastruktur, utdanning og forsking. Det har ein i mindre grad gjort, meir pengar enn ein hadde tenkt seg, har gått til forbruk. Ein har basert seg på ei avkastning på investeringane i utlandet på 4 prosent. Går denne ned over tid, og investeringar innanlands er meir lønnsame, er det gode argument for å investera meir i eige land, for eksempel i infrastruktur. Men saman med det høge forbruket kan det føra til så stort press på økonomien at me ikkje kan gjera det. Det er synd.
Meir pengar enn ein hadde tenkt seg, har gått til forbruk
- Finst det politisk vilje til å få ned forbruket for heller å kunna investera meir?
- Å ta vekk ting er vanskelege. Kanskje eit regjeringsskifte vil røska opp litt. Eg trur ikkje det er eit ønskje om skattelette som gjer at dei rød-grønne slit. Eg trur folk er litt lei, dei ønskjer eit skifte. I perspektiv trur eg Stoltenberg vil få honnør for å ha halde tunga beint i munnen, og ikkje gjort nokon store sprell. Og kanskje kritikk for at ein ikkje våga å gjera store strukturelle endringar, eller store investeringar for framtida. Sett innanfrå framstår nok budsjettet profillaust, sjølv om ein kanskje snakkar om ei viss samferdselssatsing.
- "Ei viss samferdselssatsing" – eg kan ikkje seia at det gjer meg overstadig engasjert og begeistra, akkurat. Korleis ser statsbudsjettet ut dersom me drar litt nærmare, og ser det frå Tyskland og Danmark? Tollsatsane på ost og kjøt, for eksempel?
- Det er klart dei opplever det provoserande at me aukar tollsatsane, i landet som badar i mjølk og honning. Hadde me hatt dårlegare råd, hadde det også blitt eit heilt anna press både på landbrukspolitikken, distriktspolitikken og kommunestrukturen.
Mange kunne nok ønskt seg eit meir spennande samfunn
Luksusen
- Kva med pappapermen?- Av dei meir dekadente tinga. Veldig lukrativt. Ei form for luksus me har tatt oss.
- Elin Ørjasæter lurte på kva far skal med fjorten vekers permisjon, han som verken skal amma eller henta seg inn igjen etter ein fødsel?
- Det er jo eit tema med mange sider dette, det er blant anna eit likestillingsspørsmål. Men at dei fjorten dagane som far nå fekk, blir lagt til permisjonen slik at den aukar, det er drygt. Me har hatt ei enorm velstandsutvikling, sidan 1997 har me hatt ei reallønnsauke på femti prosent. Og nå merkar me at me er rike. Me får ei kjensle av det når me reiser utanlands. For ein del år sidan etterlyste Frp stadig kor pengane blei av, kvifor me ikkje såg dei nokon stad. Nå trur eg me ser dei. Me har den vesle forskjellen, Danmark og Sverige har det dei treng, me kan ta ut luksusen. Foreldrepermisjonen er veldig synleg. Det er ikkje eit rop om meir permisjon lenger, folk syns nok det er luksus.
Oss sjølv nok
- Til saman, då. Kva slags vesen blir me, sett ut frå statsbudsjettet?- Me kan nok fort bli oppfatta som sjølvfornøgde. Og sjølv om me bruker pengar på all verdas gode formål, kan det og vera at me blir oppfatta som litt snusfornuftige. Me smører liksom tynt utover til alle samtidig som dei kloke stemmene konkurrerer i å fortelja oss kor viktig det er å spara for framtida. Dette gjeld også Stoltenberg som ikkje kan få gjentatt mange nok gonger at me ikkje må ta det for gitt at me har så god råd. At det er arbeid me lever av, meir enn olja.
Me smører liksom tynt utover til alle
- Særleg innovative kan me neppe bli oppfatta som – det er ikkje oss dei andre set sin lit til når nytenking må til?
- Det trur eg du har rett i, og mange kunne nok ønskt seg eit meir spennande samfunn. For å få det til kunne me kanskje bli litt dristigare og meir liberale i innvandringspolitikken.
- Men eg trur likevel ikkje me er så interesserte i det som skapar friksjon?
- Nei. Men me prøver oss jo med eit såkalla kulturløft. Samtidig kan me ikkje bevilga oss til Seattle Rock eller Punk. Kanskje kunne me likevel ta litt større politisk risiko. Ta litt større grep. Me har blitt veldig konservative og konsensusprega.
.............................................................................
DETTE TIL ETTERTANKE HILSEN BLOGGER BJØRN., JEG MÅTTE BARE KOPIERE DETTE OG LEGGE DET INN I MIN BLOGG FOR STYKKET VAR SÅ BRA. SÅ KAN VI DELE DET MED RESTEN AV VERDEN.Personskatten i Norge, budsjetter er en stor bremsekloss.
Personskatten i Norge, budsjetter er en stor bremsekloss, fjern personskatten og andre urimelige skatter og avgifter
Ja takk, dette er vel den beste artikkelen som noen gang er trykket i en avis, håper denne artikkelen får gå verden rundt slik at allverdens folk kan le av oss, vår sosialistiske tyrani og knebling. Vår personlige skatt er et piss i havet og kunne vært fjernet med et vedtak i Storting og Regjering og du allverden så mye stateligt arbeid som kunne vært spart. Så her kunne det vært spart milliarder av arbeidsutgifter for Staten. Dette i form av kontroller og atter kontroll av den private personkontroll i Norge. Dette burde vært og må være til ettertanke for enhver politikker i alle partier. Så kan vi heller sløyfe alle lønstillegg i noen år fremover og så forsvinner bompengene, så endelig da har bedrifter og samfunn spart milliarder av kroner og forsatt vil den Norske stat gå med dundrene overskudd. Så fjerner vi også handlingsregelen i forbruk av oljeformuen på 4%. Så har vi med dette gitt Norge en pang start og så fjerner vi budsjettet i Norge og styrer Norge som Statoil gjør, de handler ut fra behov til innvisteringer, og det er som de sier, et budsjett er en stor bremsekloss fore utvikling og fremgang. For når det ikke er budsjetert med det som plutselig trengs så kan det ikke bygges for det ligger ikke i budsjettet for de neste 10 år, ser ikke regjeringen galskapen her i bremseklossen for utvilkingen, BUDSJETTER, fjern dem.
Ja takk, dette er vel den beste artikkelen som noen gang er trykket i en avis, håper denne artikkelen får gå verden rundt slik at allverdens folk kan le av oss, vår sosialistiske tyrani og knebling. Vår personlige skatt er et piss i havet og kunne vært fjernet med et vedtak i Storting og Regjering og du allverden så mye stateligt arbeid som kunne vært spart. Så her kunne det vært spart milliarder av arbeidsutgifter for Staten. Dette i form av kontroller og atter kontroll av den private personkontroll i Norge. Dette burde vært og må være til ettertanke for enhver politikker i alle partier. Så kan vi heller sløyfe alle lønstillegg i noen år fremover og så forsvinner bompengene, så endelig da har bedrifter og samfunn spart milliarder av kroner og forsatt vil den Norske stat gå med dundrene overskudd. Så fjerner vi også handlingsregelen i forbruk av oljeformuen på 4%. Så har vi med dette gitt Norge en pang start og så fjerner vi budsjettet i Norge og styrer Norge som Statoil gjør, de handler ut fra behov til innvisteringer, og det er som de sier, et budsjett er en stor bremsekloss fore utvikling og fremgang. For når det ikke er budsjetert med det som plutselig trengs så kan det ikke bygges for det ligger ikke i budsjettet for de neste 10 år, ser ikke regjeringen galskapen her i bremseklossen for utvilkingen, BUDSJETTER, fjern dem.
Abonner på:
Innlegg (Atom)