søndag 14. oktober 2012

Personskatten Fra Stavanger Aftenblad. Lørdagsintervjuet: På same grein Viss statsbudsjettet er DNA-profilen vår, korleis ser me då ut?



Lørdagsintervjuet:

På same grein

  Oppdatert:

- Det som slår ein når statsbudsjettet blir lagt fram, er kor stor konsensus det er om det, seier Ola Kvaløy, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger.
- Opposisjonen blir mindre og mindre opposisjon, og mindre og mindre sjokkerte. Me har alle blitt så vant til å tenkja som dette, samfunnet vårt skal ha høge skattar, me skal ha høg velferd. Alle politikarane er også einige om det. Som når Høgre seier at dei ikkje har andre mål, bare andre løysningar, då blir det nesten klamt.
Det kan vera at me blir oppfatta som litt snusfornuftige

Skatten vår

- Viss ein ser det norske statsbudsjettet frå USA, for eksempel, korleis ser det ut, kva er DNA-profilen vår?
- Skal ein snakka om DNA-profil, må jo det vera den bestandige delen av oss, det som er arv, meir enn miljø. All rikdommen vår gjer oss konserverande. Ingen store strukturendringar pressar seg fram. Me treng ikkje endra på nokon ting i måten me har organisert oss på. Det første eg fekk spørsmål om då eg var i USA, var kvifor me i det heile tatt betaler skatt, når staten er så rik? Og kvifor skattenivået er så høgt?
- Eg må innrømma at eg nesten blir litt opprørt over dei spørsmåla. Det er klart det er ei god løysning at me alle betaler inn til fellesskapet, for så å dela ut igjen på rimeleg vis, er min første tanke. Har dette blitt ein så stor del av meg at eg ikkje er i stand til å sjå andre løysningar som noko anna enn mindre verd og etisk dårlegare?
- Me er alle innanfor den sosialdemokratiske tenkemåten. Eg såg mykje på tv-kanalen Fox i USA. Det er ein heilt annan måte å forstå verkelegheita på. "Spread the wealth around," seier amerikanarane, og meiner det nedsetjande. Me snakkar om utjamning og fordeling som ein god og riktig ting. Me er sosialiserte til det. Eg trur også at høg grad av likskap er bra, også for produktiviteten. I Norge er ein så einige om desse prinsippa at ein kunne plassert heile den politiske tenkinga i alle parti på den same, vesle greina innanfor Demokratane i USA.

Mange på trygd

- Samtidig er omtrent 20 prosent av arbeidsstokken vår på trygd. Kva fortel det?
- Det er bekymringsverdig. Men me har høg sysselsetjing, ein større del av folket er inne i arbeidsmarknaden enn i dei fleste andre land. Det betyr at meir sårbare grupper er i arbeid, og dei kan lettare hamna på trygd. Men klart, utan olja hadde ikkje dette vore berekraftig. Det vil nok tvinga seg fram reformer her. Verst er det at så mange unge er uføretrygda.
- Men likevel kjem ikkje høgresida med nokon radikale, politiske forslag for å tvinga fram endringar her?
Høgresida torer ikkje
- Nei. Høgresida torer ikkje. Dei taper bare veljarar på det.
- Betyr det at endringar her vil koma med så små steg at ein ikkje har sjangs til å få snudd dette på årevis?
- Det spørst kva høgresida gjer dersom dei får regjeringsmakt. Etter at Bush kom til makta i 2000, snakka ein om "The shocking conservative". Han la seg nemleg mykje lenger til høgre i politikken enn han hadde gjort i valkampen. Slik prøvde han også å flytta veljarmassen, så dei ved neste val ville liggja lenger til høgre. Det kan vera at høgresida vil gjera det her heime også. Men eg trur ikkje det. Det kan i så fall bare skje dersom me får ei rein Høgre/Frp-regjering.
- Kva er det snodigaste ved statsbudsjettet vårt?
- Det er nok at me har eit såpass høgt skattenivå når me har den oljeformuen. Særleg sett med amerikanske auge. Men historisk har ikkje nødvendigvis land med store naturressursar hatt så god utvikling. Ein kan sjå på land i Afrika, for eksempel, der ting som utbreidd korrupsjon har hindra ønska utvikling. Denne såkalla ressursfella kan ein dempa ved eit høgt skattenivå. Får du eit for lågt skattenivå, følgjer ikkje veljarane lenger årvakent med. Med eit relativt høgt skattenivå er me mykje meir opptatte av korleis pengane blir forvalta. Det verkar skjerpande og disiplinerande på den politiske eliten. Elles kan ein anten bli imponert, eller stussa over at me er så forsiktige i pengebruken. Kvifor investerer me ikkje meir innanriks, kvifor deler me ikkje ut pengane? Det er noko paternalistisk over det - ein trur pengane ville gå tapt dersom veljarane sjølv fekk styra dei.

Sparing for framtida?

- Men er sparing i eit utanlandsk fond den absolutt beste måten å sikra framtida på? Det verkar litt gammaldags? Kva med heller å investera i infrastruktur storbyane i mellom, eller i teknologi, forsking og utdanning som i framtida kan gi oss andre inntekter enn dei oljebaserte?
- Ein tenkjer jo at me må spara til framtid og pensjon. Det var meininga oljepengane skulle brukast til å styrkja vekstevna vår. Ved å investera meir i infrastruktur, utdanning og forsking. Det har ein i mindre grad gjort, meir pengar enn ein hadde tenkt seg, har gått til forbruk. Ein har basert seg på ei avkastning på investeringane i utlandet på 4 prosent. Går denne ned over tid, og investeringar innanlands er meir lønnsame, er det gode argument for å investera meir i eige land, for eksempel i infrastruktur. Men saman med det høge forbruket kan det føra til så stort press på økonomien at me ikkje kan gjera det. Det er synd.
 Meir pengar enn ein hadde tenkt seg, har gått til forbruk
- Finst det politisk vilje til å få ned forbruket for heller å kunna investera meir?
- Å ta vekk ting er vanskelege. Kanskje eit regjeringsskifte vil røska opp litt. Eg trur ikkje det er eit ønskje om skattelette som gjer at dei rød-grønne slit. Eg trur folk er litt lei, dei ønskjer eit skifte. I perspektiv trur eg Stoltenberg vil få honnør for å ha halde tunga beint i munnen, og ikkje gjort nokon store sprell. Og kanskje kritikk for at ein ikkje våga å gjera store strukturelle endringar, eller store investeringar for framtida. Sett innanfrå framstår nok budsjettet profillaust, sjølv om ein kanskje snakkar om ei viss samferdselssatsing.
- "Ei viss samferdselssatsing" – eg kan ikkje seia at det gjer meg overstadig engasjert og begeistra, akkurat. Korleis ser statsbudsjettet ut dersom me drar litt nærmare, og ser det frå Tyskland og Danmark? Tollsatsane på ost og kjøt, for eksempel?
- Det er klart dei opplever det provoserande at me aukar tollsatsane, i landet som badar i mjølk og honning. Hadde me hatt dårlegare råd, hadde det også blitt eit heilt anna press både på landbrukspolitikken, distriktspolitikken og kommunestrukturen.
Mange kunne nok ønskt seg eit meir spennande samfunn

Luksusen

- Kva med pappapermen?
- Av dei meir dekadente tinga. Veldig lukrativt. Ei form for luksus me har tatt oss.
- Elin Ørjasæter lurte på kva far skal med fjorten vekers permisjon, han som verken skal amma eller henta seg inn igjen etter ein fødsel?
- Det er jo eit tema med mange sider dette, det er blant anna eit likestillingsspørsmål. Men at dei fjorten dagane som far nå fekk, blir lagt til permisjonen slik at den aukar, det er drygt. Me har hatt ei enorm velstandsutvikling, sidan 1997 har me hatt ei reallønnsauke på femti prosent. Og nå merkar me at me er rike. Me får ei kjensle av det når me reiser utanlands. For ein del år sidan etterlyste Frp stadig kor pengane blei av, kvifor me ikkje såg dei nokon stad. Nå trur eg me ser dei. Me har den vesle forskjellen, Danmark og Sverige har det dei treng, me kan ta ut luksusen. Foreldrepermisjonen er veldig synleg. Det er ikkje eit rop om meir permisjon lenger, folk syns nok det er luksus.

Oss sjølv nok

- Til saman, då. Kva slags vesen blir me, sett ut frå statsbudsjettet?
- Me kan nok fort bli oppfatta som sjølvfornøgde. Og sjølv om me bruker pengar på all verdas gode formål, kan det og vera at me blir oppfatta som litt snusfornuftige. Me smører liksom tynt utover til alle samtidig som dei kloke stemmene konkurrerer i å fortelja oss kor viktig det er å spara for framtida. Dette gjeld også Stoltenberg som ikkje kan få gjentatt mange nok gonger at me ikkje må ta det for gitt at me har så god råd. At det er arbeid me lever av, meir enn olja.
Me smører liksom tynt utover til alle
- Særleg innovative kan me neppe bli oppfatta som – det er ikkje oss dei andre set sin lit til når nytenking må til?
- Det trur eg du har rett i, og mange kunne nok ønskt seg eit meir spennande samfunn. For å få det til kunne me kanskje bli litt dristigare og meir liberale i innvandringspolitikken.
- Men eg trur likevel ikkje me er så interesserte i det som skapar friksjon?
- Nei. Men me prøver oss jo med eit såkalla kulturløft. Samtidig kan me ikkje bevilga oss til Seattle Rock eller Punk. Kanskje kunne me likevel ta litt større politisk risiko. Ta litt større grep. Me har blitt veldig konservative og konsensusprega.

.............................................................................

DETTE TIL ETTERTANKE HILSEN BLOGGER BJØRN., JEG MÅTTE BARE KOPIERE DETTE OG LEGGE DET INN I MIN BLOGG FOR STYKKET VAR SÅ BRA. SÅ KAN VI DELE DET MED RESTEN AV VERDEN.

Personskatten i Norge, budsjetter er en stor bremsekloss.

 Personskatten i Norge, budsjetter er en stor bremsekloss, fjern personskatten og andre urimelige skatter og avgifter
Ja takk, dette er vel den beste artikkelen som noen gang er trykket i en avis, håper denne artikkelen får gå verden rundt slik at allverdens folk kan le av oss, vår sosialistiske tyrani og knebling. Vår personlige skatt er et piss i havet og kunne vært fjernet med et vedtak i Storting og Regjering og du allverden så mye stateligt arbeid som kunne vært spart. Så her kunne det vært spart milliarder av arbeidsutgifter for Staten. Dette i form av kontroller og atter kontroll av den private personkontroll i Norge. Dette burde vært og må være til ettertanke for enhver politikker i alle partier. Så kan vi heller sløyfe alle lønstillegg i noen år fremover og så forsvinner bompengene, så endelig da har bedrifter og samfunn spart milliarder av kroner og forsatt vil den Norske stat gå med dundrene overskudd. Så fjerner vi også handlingsregelen i forbruk av oljeformuen på 4%. Så har vi med dette gitt Norge en pang start og så fjerner vi budsjettet i Norge og styrer Norge som Statoil gjør, de handler ut fra behov til innvisteringer, og det er som de sier, et budsjett er en stor bremsekloss fore utvikling og fremgang. For når det ikke er budsjetert med det som plutselig trengs så kan det ikke bygges for det ligger ikke i budsjettet for de neste 10 år, ser ikke regjeringen galskapen her i bremseklossen for utvilkingen, BUDSJETTER, fjern dem.

fredag 12. oktober 2012

EU og fredsprisen.

I Norges befolkening er det 74,4% som er mot EU og i den Norske regjering er det ca 70% for EU medlemskap, og da er det ikke rart at EU fikk av gamle Ap og regjeringsmedlemmer denne prisen av de som sitter i Nobelkomiteen. Dette er den reneste skandale tildelingen av en fredspris. En fredspris burde gått til enkelt personer som sloss med livet som innsats for fred og forsoning og rettferdighet i verden.
Hva har EU gjort kjørt EU nesten i grøfta, gjort folk til gjeldsslaver og det som verre er, nød, husløse, arbeidsløse som driver folk til selvmord og så får de fredsprisen, Gud bevare dem som har gitt denne fredsprisen til EU.

USA og børskontoret til det Norske oljefondet i NY, USA

Norsk oljeformue blir styrt fra USA 
Hvor er Norge, Norske oljeinntekter, verdens største idioti og domskap og la andre land administrere vårt lands oljeinntekter.
Nå bør det Norske folk våkne opp, la oss ta hjem oljebørskontoret til Norge. Hvilken avtale har Norge med USA for at dette kontoret skal ligge i Amerika, hva får vi igjen for dette at vi har dette kontoret i USA NY.
Ja slik går det når oljeformuen blir styrt av amerikanere i NY hvor nordmenn ikke har adgang, knapt en pressemann får komme inn i resepsjonen. Vet i grunnen disse personene noe om Norge som sitter og forvalter vår formue. Jeg ville gjerne hatt sett en undersøkelse og om et interjuv med hver og en som sitter og forvalter våre penger i USA i NY om hva det vet om Norge og hvordan det står til med landet disse enorme formuene kommer fra. Vet de at vi blir sulteforet og at vi sender nesten all inntekt fra oljen til dem for at de skal invistere dem bort. Hva tenker disse personene om Norge. Jeg tror knapt de kan peke på kartet og fortelle hvor Norge ligger, det er vel hovedstaden i Sverige som en britte sa da han ble forespurt dette da Norge hadde OL på Lillehammer.

tirsdag 9. oktober 2012

Regjeringens selvmord ligger i Statsbudsjettet for 2013.

Takk upopulære Rødgrønn regjering for at dere knuser dere selv. Deres selvmordstatikk fungerer perfekt frem til valget. Aldri før har en regjeringe vært så tafattet og nå kom sanningen også om veisatsignen i Tv 2 nyhene i kveld, takk for sist Ap og andre røde partier, lykke til videre nedover mot sparregrensen.
Nei det er ikke bare ost og kjøtttoll dere går fem på, Jens Stoltenberg, dere driter dere loddrett ut over for hele det Norske folk. Løyn på løyn er dere tatt for siden dere la frem budsjettet for Norge- Så kan vi også legge på toppen løfetebruddene fra forige valgkamp ved Stortingsvalget, da blir deres troverdighet likk null. Takk for sist, Hilsen Kystparti repsentanten Kvilhaug. Så håper jeg at noen finner snart frem Kystpartiet program, det ligger på nettet og les hva vil vil gjøre med veinorge. Lykke til. Jeg gleder meg til valget.

mandag 8. oktober 2012

DET NORSKE STATSBUDSJETT for 2013 En skandale.

Et latterlig og svakt Statsbudsjett, knapt nok økning i det heletatt når det her vært så mange år med sulteforing av AS Norge på veisatsing, sykehus, eldre, kreft, ja atter en gang må jeg si at listen er lang over forsømte poster, kommune Norge får litt mere, men ikke mere enn de må ha til alle de oppgavene som tidligere er pålagt dem. Så dette påslaget som her kommer et bare en dråpe i havet for bare å plastre et dypt sår, men ikke til å helbredre såret med spm har stått og blødd å mange år.

Som repsentant for Kystpartiet i Hordaland ble jeg desverre ikke sjokert over dette budsjettet, men det et et skremmende budsjett fullpakka av økte avgifter fra landeveisrøveriet til sosialistene. Noe nedgang i omreg avgiften men det er småplukk hva de skal ha innigjen på andre plasser som langs våre veier, BOMPENGER. For å si det litt milt så ble jeg ikke sint over dette budsjettet, men jeg ble forbanna og det ordentlig og meget skuffet. Jens gir ikke opp å knuse folks økonomi.

søndag 7. oktober 2012

Norges historiens største løyn fra Sosialistene, veibevilgningene i 2013.

Kveldens TV nyheter har lekket litt fra Statsministerens kontor, hva fikk vi høre, Norgeshistoriens størst veisattsing fra Regegjringen, ja de gir tillatelse til å bygge veier på bilistenes bekostning, ikke en øre koster dette Den Rødgrønne Regjering. Hvor mange hundre milliarder har gått rett inn i statskassen fra bilistene som vi ikke har fått igjen i form av vei som det var meningen at norske avgifter skulle brukes til, men nei slikt kan ikke bevilges tilbake til veier i Norge, men avgifter skal de ha. Frekkhetens Nådegave og dette skryter de av når bilistmen må betale som aldri før. Nå må de sparkes, Norgeshistoriens største løyn. Må de bare falle til under sparregrensen sammen med SV og resten av Regjeringspartiene.